
Berederen var ikke gammel nok til å ryke. Sikkerhetsventilen gjorde nøyaktig det den skulle. Likevel endte en bolig i Lensbygda på Østre Toten med parkett, gulv og konstruksjon full av vann — og en rettssak om hvem som skulle betale.
Saken er fra 2021, men den er like aktuell for alle som har berederen stående i bod, kjellerstue eller vaskerom uten sluk. Den viser hva som faktisk skjer når avrenningen fra sikkerhetsventilen er improvisert, og hvordan retten vurderer ansvaret etterpå.
Det som skjedde
Kommunen visste ikke nøyaktig hvor ledningsnettet lå. En gravemaskin ødela koblingen mellom en stikkledning og den kommunale vannledningen, og stengeventilen 600 meter fra boligen ble lukket for reparasjon. Da ventilen ble åpnet igjen, steg trykket i nettet kraftig — enten fordi en reduksjonsventil var defekt, eller fordi den ble åpnet for fort.
I kjellerstua sto en varmtvannsbereder fra 2008 på parkettgulv. Rommet hadde ikke sluk. Sikkerhetsventilen skulle åpne ved 9 bar, og det gjorde den. Problemet var hvor vannet havnet:
- Fra ventilen gikk et 16 mm pex-rør opp til et kjøkkenskap i etasjen over.
- Der var røret koblet til en hageslange med en slangeklemme.
- Slangen endte i en siklemikk stukket gjennom overløpshullet på en skyllevaskekum.
Kummen tok rundt fem liter. Fra berederen kom det et sted mellom 1 200 og 1 800 liter.
En nabo opplevde det samme trykkstøtet. Sikkerhetsventilen hans åpnet med et høyt smell, fortalte han i retten. Han fikk ingen skade — berederen hans sto i et rom med sluk. I ettertid har han montert lekkasjestopper i tillegg.
Hva retten la vekt på
Forsikringsselskapet til boligeieren mente kommunen var ansvarlig: gravingen utløste trykkstøtet, og kommunen burde ha anbefalt abonnentene å montere reduksjonsventil. Kommunen svarte at leverandørens monteringsanvisning var tilsidesatt — bereder i rom uten sluk, for tynt spillvannsrør uten fall, og rørarbeid som ikke var fagmessig utført.
Gjøvik tingrett ga kommunen medhold i januar 2021. Begge de sakkyndige vitnene forklarte at installasjonen ikke fremsto som fagmessig utført, og retten pekte på tre forhold som hver for seg ville ha hindret skaden:
- Sluk i rommet. Naboen med sluk fikk null skade av samme trykkstøt.
- Et større spillvannsrør koblet direkte til avløpsrøret — ikke via slange, klemmer og en kum på fem liter.
- En lekkasjestopper, som ville ha stengt vannet før det rakk å gjøre skade.
Dermed ble regningen stående hos forsikringsselskapet: skaden på 451 917 kr, pluss kommunens saksomkostninger på 174 481 kr. Til sammen rundt 626 000 kr.
For deg som boligeier er poenget dette: når skaden først er skjedd, er det installasjonen som avgjør hvem som bærer tapet. Her var eieren forsikret, og selskapet dekket skaden. Men vilkårene i husforsikringen har normalt egne punkter om fagmessig utførelse og lekkasjesikring, og en installasjon retten kaller «ikke fagmessig» er et dårlig utgangspunkt i en dialog om avkorting. Sjekk hva som gjelder hos ditt forsikringsselskap.
Berederen gjorde jobben sin
Det er lett å lese saken som «bereder lekket». Det gjorde den ikke. Sikkerhetsventilen er berederens sperre mot overtrykk, og den åpnet akkurat da den skulle. Vannet som rant, var planlagt avrenning — bare uten et sted å renne til.
Det er derfor et rom uten sluk krever to ting, ikke én:
Spillvannsrør til avløp. Vannet fra sikkerhetsventilen skal ledes i et fast rør med riktig dimensjon, lagt med fall og koblet direkte til avløp. Det tar unna både det vanlige dryppet under oppvarming og et trykkstøt som dette. En slange til en vask er ikke et spillvannsrør.

Lekkasjesikring. Spillvannsrøret hjelper ikke om tanken ryker, en kobling gir seg, eller ventilen slipper ut mer enn avløpet tar unna. Da er det en automatisk lekkasjestopper — fuktsensor ved berederen, magnetventil som stenger vannet — som begrenser skaden. En vanntett spillbakke under berederen er alternativet produsentene nevner.

De to forveksles ofte, også av rørleggere. «Er det sluk i rommet?» høres ut som et spørsmål om vannskaderisiko, men svaret avgjør først og fremst hvor spillvannsrøret må føres. Lekkasjesikringen er en egen vurdering.
Hva regelverket og produsentene sier
- Byggereglene: TEK17 krever at lekkasje fra innvendige vanninstallasjoner skal kunne oppdages enkelt og ikke føre til skade på bygningen. Det gjelder nye installasjoner, og oppfylles i praksis med sluk og vanntett gulv eller automatisk lekkasjestopper.
- FG-600:3 (gjeldende fra 01.11.2023) anbefaler automatisk lekkasjestopper i nyere boliger — typisk bygget etter 2010 — der berederen står i rom uten sluk eller vanntett gulv. For eldre bygg er det normalt ikke et formelt krav, men forsikringsselskapet kan stille det i sine vilkår. Les hva FG-godkjent betyr.
- Produsentene: Høiax skriver i monteringsveiledningen at berederen skal monteres i rom med sluk, og at automatisk vannstoppventil med føler og vanntett spillbakke ellers må monteres. OSO skriver at de ikke dekker følgeskader ved lekkasje når berederen står i rom uten sluk uten automatisk lekkasjestopper. Det var nettopp «leverandørens anbefalinger» kommunen viste til i retten.
- Forsikringen: Vannskade fra fast installasjon dekkes av husforsikringen, ikke innboforsikringen. Mange selskaper gir redusert egenandel (typisk 25–50 %) ved FG-godkjent lekkasjestopper på hovedinntaket. Sjekk vilkårene hos ditt forsikringsselskap.
Sjekk din egen bereder
Fem minutter i boden er nok til å vite hvor du står:
- Er det sluk i rommet? Hvis ikke, gjelder resten av lista for fullt.
- Hvor går røret fra sikkerhetsventilen? Et fast rør til avløp er riktig. En slange, en bøtte, en kum eller et rør som bare ender på gulvet, er ikke det.
- Tåler mottaket et trykkstøt? Tenk 1 000 liter, ikke noen desiliter. En vask med propp eller en kum med trangt overløp tar ikke unna.
- Har du fuktsensor eller lekkasjestopper ved berederen? Hvis ikke, vet du ikke om det lekker før gulvet forteller det.
- Vet alle i huset hvor hovedstoppekranen er? Ved en lekkasje er det første grep.
Er du usikker på punkt 2, er det verdt å få det vurdert før noe skjer — det er en liten jobb sammenlignet med alternativet.
Slik gjør vi det når vi bytter bereder
Står berederen i rom uten sluk, fører vi spillvannsrøret fra sikkerhetsventilen til nærmeste avløp som en del av byttet — fast rør, riktig dimensjon, fall mot avløp. Vi forteller deg samtidig hva rommet betyr for vannskaderisikoen, og tilbyr lekkasjestopper på samme oppdrag, slik at det blir ett oppmøte og én fastpris. Har du allerede spillbakke eller lekkasjestopper på plass, monterer vi som normalt.
Etter jobben får du rapport med bilder av opplegget. Skulle noe skje senere, er det den dokumentasjonen forsikringsselskapet vil se — og den viser at installasjonen er fagmessig utført.
Kilder: Nemitek, «Varmtvannsbereder uten sluk kostet 626 000» (Georg Mathisen, 11.03.2021); Oppland Arbeiderblad og alt.no om saken i Gjøvik tingrett (desember 2020 og januar 2021); FG-600:3; Byggteknisk forskrift (TEK17); Høiax og OSO monteringsveiledninger.
Skrevet av YOB-redaksjonen. Fagkontrollert av vår autoriserte rørlegger. Sist oppdatert: 7. september 2026.