Er ekspansjonskar påbudt?

Det er ikke et generelt påbud, men det er påkrevd i praksis når anlegget er lukket — altså når tilbakeslagsventil eller reduksjonsventil hindrer at oppvarmet vann kan utvide seg tilbake i kaldtvannsledningen. Uten ekspansjonskar i et lukket anlegg vil sikkerhetsventilen slippe vann hver eneste oppvarming, og det er ikke en holdbar løsning.

Hvor stort ekspansjonskar trenger jeg?

Størrelsen følger berederens volum og driftstrykket. En tommelfingerregel er rundt 5 % av berederens volum, men riktig dimensjon avhenger også av inntakstrykk og ventilens åpningstrykk. Rørleggeren regner det ut ved montering — for lite kar gir samme drypping som ikke noe kar.

Er ekspansjonskar og trykktank det samme?

Nesten. Begge er trykktanker med en gummimembran som skiller vann og luft, men de gjør ulike jobber. Et ekspansjonskar på varmtvann tar opp volumøkning fra oppvarming. En hydrofor eller trykktank i et brønnanlegg jevner ut trykk fra pumpe. De er ikke utbyttbare.

Hvorfor har ikke min bereder ekspansjonskar?

Enten fordi berederen har et integrert kar innebygd, eller fordi anlegget er åpent — det vil si at det ikke sitter tilbakeslagsventil på inntaket, så utvidelsen kan gå tilbake i kaldtvannsledningen. Mange eldre anlegg er slik. Monteres det senere en tilbakeslags- eller reduksjonsventil, oppstår behovet plutselig, og da begynner sikkerhetsventilen å dryppe.

Hvor lenge varer et ekspansjonskar?

Membranen er en slitedel. Mange kar holder i 10–15 år, men lufttrykket kan falle før det og bør kontrolleres når rørlegger likevel er på besøk. Et kar som har mistet forspenningen fungerer ikke, selv om det ser helt fint ut utenpå.

Ekspansjonskar til varmtvannsbereder — trenger du det, og hva koster det?

Publisert 10.8.2026 av YOB. Fagkontrollert av Vår autoriserte rørlegger. · 5 min lesetid

Vann utvider seg når det varmes. Fyller du en 200-liters bereder med kaldt vann og varmer det til 75 °C, blir det flere liter mer vann enn du startet med. Det volumet må ta veien et sted.

Ekspansjonskaret er stedet.

Hva ekspansjonskaret gjør

Et ekspansjonskar er en liten metallbeholder — ofte rød eller hvit, gjerne 8 til 25 liter — som kobles på berederens kaldtvannsside. Inni sitter en gummimembran. På den ene siden av membranen står vannet fra anlegget, på den andre en luftpute med forhåndsinnstilt trykk.

Når vannet varmes og utvider seg, presser det membranen og komprimerer luftputen. Volumøkningen forsvinner inn i karet i stedet for å presse trykket i berederen oppover. Når du tapper varmtvann og trykket faller, skyver luftputen vannet tilbake ut.

Uten den bufferen har utvidelsen bare én vei ut: sikkerhetsventilen. Den åpner, slipper ut noen desiliter, og lukker igjen. Hver eneste oppvarming, hele berederens levetid.

Trenger du ekspansjonskar?

Det avhenger av om anlegget er åpent eller lukket.

Åpent anlegg — kanskje ikke. Sitter det ingen tilbakeslagsventil mellom berederen og resten av kaldtvannsnettet, kan det utvidede vannet presse seg tilbake i røret. Mange eldre norske anlegg er slik, og der klarer berederen seg uten eget ekspansjonskar.

Lukket anlegg — ja. Med tilbakeslagsventil eller reduksjonsventil på inntaket er veien tilbake stengt. Da må utvidelsen tas opp lokalt, ellers stiger trykket til sikkerhetsventilen åpner.

Dette er verdt å merke seg, fordi det forklarer et vanlig forløp: berederen har fungert fint i mange år, så får boligen montert reduksjonsventil eller ny vannmåler med tilbakeslag — og plutselig begynner sikkerhetsventilen å dryppe. Berederen er ikke blitt dårligere. Anlegget er blitt lukket.

Integrert kar. En del nyere beredere leveres med ekspansjonskar innebygd. Da trenger du ikke eksternt kar. Sjekk databladet for modellen din, eller spør oss.

Slik ser du at ekspansjonskaret er defekt

Membranen er en slitedel, og luftputen kan lekke ut over tid. Et defekt kar ser helt normalt ut utenpå — det er derfor det ofte blir oversett.

Tegnene:

Sikkerhetsventilen drypper selv etter at ventilen er byttet. Dette er det klareste signalet. Er ventilen ny og problemet består, ligger feilen et annet sted — og ekspansjonskaret er den vanligste kandidaten.
Karet føles tungt og fullt av vann i hele volumet. Et friskt kar har luft i øvre del og kjennes lettere i toppen. Er hele karet vannfylt, har membranen røket.
Trykksvingninger i kranene når berederen varmer opp.
Vann ut av lufteventilen på toppen av karet — der skal det komme luft, ikke vann. Kommer det vann, er membranen punktert.

En rørlegger sjekker forspenningen med manometer på lufteventilen og ser på få minutter om karet er brukbart.

Hva jobben innebærer

Å montere eller bytte ekspansjonskar er en kort jobb når det er plass ved berederen: vannet stenges på boligens hovedstengekran, berederen trykkavlastes, karet monteres på kaldtvannsrøret med en avstengbar kobling, og forspenningen justeres mot anleggets driftstrykk. Deretter fylles og luftes anlegget, og sikkerhetsventilen kontrolleres.

Det som av og til gjør jobben større, er plassen. Står berederen i et trangt skap eller en lav bod, må karet henges et sted det faktisk får plass — og det kan kreve litt ekstra rørføring. Se hvor varmtvannsberederen kan stå.

Vi gir fastpris før vi starter, og vi tar med riktig kar og koblinger til jobben. Skal berederen uansett byttes snart, er det ofte mer lønnsomt å ta begge deler samtidig — se bytte varmtvannsbereder.

Nyttige naboartikler

Skrevet av YOB-redaksjonen. Fagkontrollert av vår autoriserte rørlegger. Sist oppdatert: 10. august 2026.